Vi gratulerer Nøtterøy med spill i Rema 1000 ligaen. Vi kriger og gjør et realt forsøk som vi skal være stolte av, men i dag holdt det ikke inn. De siste måneders skademareritt satte oss så mye tilbake at vi ikke hadde mulighet til å levere på det nivået vi måtte for å få ny kontrakt. I dag er vi skuffet, bitre og vi depper.

Tung dag på jobben.
Foto Trine Nessler Wichmann

Det ble en akkurat en så tett kamp som ventet. Vi fikk initiativet i 2. omgang og hadde avgjørende situasjoner der vi kunne vippet kampen i vår favør. Det klarte vi ikke. Da ble vi nådeløst straffet og det var vi som satt igjen med hodet i fanget mens Nøtterøy kunne juble hemingsløst etter å ha sikret opprykket. I tillegg til at vi gjorde det vanskelig for oss selv med å ikke sette mulighetene vi fikk så var det få på tribunen som lot seg imponere av «årets dommerpar» i avslutningen av kampen. Skal du vinne kamper med så mange dommeravgjørelser i mot må du i allefall sette de mulighetene du får.

Andre Gjøse Jakobsen måtte ta ansvaret i dag når Ole Andre Lerang ikke kunne spille. Han leverte en god kamp i sin ilddåp. Foto Svein Erik Fylkesnes

Vi gikk gjennom 14 seriekamper og 2 cupkamper nesten uten skader. De siste 5 månedene med stadig nye beskjeder og uforutsigbar treningshverdag har kostet oss dyrt. Kjartan, Helgi, Ulrik, Samson, Lars Henrik og Sindre har alle vært ute i kortere eller lengre perioder. I tillegg har vi hatt spillere på landslagssamling. Med lite samhandling på trening og kun 1 treningskamp i oppkjøringen så ble kvaliken akkurat det lotteriet vi fryktet. Prisen betalte vi i dag med nedrykk.

Scott har gjort en solid jobb med et ungt lag og ligaens laveste budsjett. Med stadig nye beskjeder så er det enhver treners mareritt.
Foto: Trine Nessler Wichmann

Ikke nok med det fikk vår målvakt Ole Andre Lerang en hodeskade i første kvalikkamp. Han gjorde et forsøk på å vokte målet i bortekampen, idag måtte han gi stafettpinnen til Andre Gjøse Jakobsen som i 2. omgangen viste at vi har en ny god målvakt på vei opp og fram.

I dag depper vi. I dag har vi det tungt. Blytungt. Vi er slitne etter 5 måneder i uvisse, 5 måneder der vi har blitt kastet fra skanse til skanse og stadige lovnader og nye beskjeder. Det har kostet.

Tord og resten av laget hadde god grunn til å henge med hodet.

Så vet vi at det er når ting er vanskeligst du lærer mest, at det finnes «en dag i mårå» og mange andre floskler å ta med seg. Det nytter ikke å trøste oss med deg i dag.

Men vi kommer tilbake. Vi hadde ikke planer om å rykke ned, men vi har rygg og «passion» til snu det vanskelige. Vi har vist det før. Vi skal vise det igjen.